lukker øynene og reiser i lysets hastighet tilbake til da vi var sammen.
Prøver å ønske meg tilbake. Lage en realistisk illusjon,
huske luktene,
latteren,
det vi snakket om,
stemmene våre,
det vi gledet oss til,
kriblingen i magen,
og alltid sovne til stemmene deres,
og alltid våkne opp til lyden av guitar hero og black eyed peas.
Ta oss en joint,
alt må oppleves,
flirer meg ihjel. mest komisk hvor jeg husker du og jeg trakk inn og var jævlig dårlige på det.
Røyking er nok ikke bra og jeg har innsett at jeg er lite talentfull med tiden.
Men morsomt er det.
å tenke på,
alle tre.
Vi kjørte ned Anchorages gater.
Vi drakk kaffe,
spiste frokostblanding,
og Du spiste grapefrukt.
Vi spiste pai,
vi var usunne,
jeg klagde på en alt for søt kaffe. Vanilla, irish og frappachino. Huff.
Vi hylte.
Hoppet i vannet.
Kjennet at kroppen stivnet, problemer med å puste.
Opp igjen,
steke seg i solen.
Livet var herlig.
Bo på hytter.
Opp klokken seks.
Fiske.
én time, to timer, tre timer, fire timer - pause.
I båten vi satt. Snakket. holdt fiskestangen.
Pappen din hadde sagt dette var latmannsfisking og lo.
vi slurpet i oss kaffe.
det småregnet.
det var fint.
Marked klinget i ørene.
Vi spiste usunn mat igjen. frityrstekt brødmat begravd i melis.
så
ventet vi på flyet.
Vi hadde photoshoot på flyplassen igår.
i dag
var det plutselig over, vi sa ha det over en cookie og starbucks kaffe.
Acacia sov.
Nå er alt bare minner av en fortid.
noe som har vært.
så nært,
men likevel så fjernt.
