søndag 27. juli 2008
I have never eaten so many wierd things before.....
Jaja, dagene gaar i spania med myggstikk i hytt og pine. Av og til stiger varmen opp mot 40 grader, og jeg kjenner det er lett aa bli kokt i hetebolgen. Foler jeg har gjort saa mye rart i lopet av de siste dagene, sett villhester, kjort paa firehjuler i noe orkenlignende-sahara, vaert i Portugal, rundt om i flere byer som ble grunnlagt for flere tusen aar siden, spist tradisjonsrik spansk mat (!!!) som forresten er et punkt jeg maa komme tilbake til! Ogsaa seilet masse i middelhavet med fisker i alle fasonger. Akkurat naa gaar jeg rundt her i byen aa foler meg full, hundre prosent sikker paa at bakken vugger frem og tilbake. Uansett tilbake med den tradisjonsrike maten, jeg bestemte meg for aa prove alt! Ikke vaere pysete i matveien liksom:p det har resultert i at jeg faktisk har faatt i meg en snegle, sardiner, fiskehode, blaaskjell, reker osvosv... Ikke i store mengder men likevel :P I did it!!! hahah... anyways har daarlig tid, gleder meg til oslo snart, skal bli artiiig :)
søndag 13. juli 2008
torsdag 10. juli 2008
onsdag 9. juli 2008
Yet another birthday has passed by.
Ps: Look at my dads expression when he finds out Bruno's got two girlfriends. (This is right after he has blown the candles you see; so the remaining candles = (x - antall) girlfriends)
tirsdag 8. juli 2008
Never been a Fan of Walking in the Sand...
mandag 7. juli 2008
Tiden er en tikkende bombe..
Tiden er en tikkende bombe der sekunder er antall dager som du febrilsk prøver å holde igjen med håndflaten. Tiden er en illusjon, et system vi mennesker har laget oss for å prøve å holde styr på hverdagen: skole, aktiviteter, venner, nye venner, gamle venner, familie, blomster, bier. En evigvarende syklus av naturens magi og skapelse. Og i grønne enger jeg går. Og rundt meg svever tusen-millioner hvite pollendotter. Sakte og fredfult med solen i bakhånd som glittrer selv på E6'en. Det er vakkert, og i et åndedrag går du i en drøm langt utenfor virkeligheten. Her alt er hvitt og det føles som dine nakne føtter går på silkemykt sukkerspinn. Du tenker ikke, du føler. Føler tiden, det sekundet. Tankene dine skriker at alt kan bestemmes på brøkdelen av et sekund, tankene dine har kanskje rett. Kanskje det sekundet som vil komme er det eneste avgjørende. At tiden etter ikke har betydning, at tiden etter er uklart bilde av noe man aldri helt vil forstå, før man plutselig står der, og den plutselig er der.
Men selv om du ikke kan stoppe tiden, selv om du ikke kan ønske, gråte eller fly med dine frie vinger tilbake har du tankene, minnene. Et uforklarlig fenomen som færrest av oss med helhet kan begripe og forstå. Og glad vær du menneske for det, at det finnes noe større enn deg selv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)